Bygg og helse

Duga Nakenbygg er en helt ny generasjon næringsrikt og smakfullt byggkorn med dokumentert helseeffekt. Byggkornet har et naturlig meget høyt innhold av kostfiberet betaglukan sammenlignet med andre sorter. Duga har god effekt på kolesterol og blodsukker, og holder deg mett lenger. Det er også rik på antioksidanter, og inneholder gunstige fettsyrer og verdifulle næringsstoffer som er godt for kroppen.

Rundstykker 3
Betaglukan fra bygg reduserer kolesterolet ditt

Forskning viser at betaglukan fra bygg reduserer kolesterolnivået i blodet. Høyt kolesterol er en risikofaktor for å utvikle koronar hjertesykdom. For å oppnå denne gunstige virkningen må man ha et daglig inntak på 3 g betaglukan fra bygg.

Flere faktorer spiller en rolle for reduksjon av kolesterolnivå i blodet ved inntak av betaglukan fra bygg. De vannløselige fibrene øker utskillelse av gallesyre, nedbryting av LDL kolesterol og reduserer opptak av fett i tarmen. Når betaglukan kommer ned i tarmen, binder det til seg vann og tarminnholdet blir viskøst. Den viskøse massen fanger opp gallesyre og tar den med seg ut i avføringen uten at gallesyren blir tatt opp i tynntarmen. Kroppen må da danne ny gallesyre ved å omdanne LDL-kolesterol, og innholdet av kolesterol i kroppen blir da redusert. Den viskøse massen antas å redusere opptaket av lipider og kolesterol , og dermed gi lavere nivå av triglyserider i blodet. Kroppens enzymer kan ikke bryte ned fiber, men de vannløselige fibrene fermenteres i tykktarmen og gir opphav til fettsyrer som kan absorberes og hemme kolesterolsyntesen i leveren. Alt dette vil redusere LDL og totalkolesterol i blod. Det ser spesielt ut til å være verdien av LDL, det dårlige kolesterolet, som minker, men også totalkolesterolet.

Høye kolesterolverdier øker risiko for aterosklerose. Aterosklerose er en kronisk betennelsesprosess med avleiring av kolesterol og senere kalk. Aterosklerose fører til at blodgjennomstrømningen mellom årene reduseres fordi det blir mindre plass i årene. Det disponerer for trombose og kan føre til at embolier løsner og går til hjertet og danne hjerteinfarkt. Reduserte kolesterolverider reduserer risko for utvikling av hjerteinfarkt.

Kilder:
Efsa, Behall et.al 2004, Wang et al 1992, Slavin 2001, Van horn et al 2008, Helsedirektoratet 2011, Kahlon et al. 1993

Byggbrød flere

Bygg regulerer blodsukkeret

Høyt blodsukker kan øke risiko for diabetes type 2. Et inntak av betaglukan fra bygg som en del av et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkningen etter et måltid. For ønsket virkning må man innta 4 g betaglukan fra bygg per 30 g tilgjengelige karbohydrater per porsjonsenhet per måltid.

Betaglukan fra bygg fører til økt viskositet etter måltidet ved at betaglukan binder til seg væske og danner en slags gele. Når måltidet når tynntarmen, vil økt viskositet føre til at absorpsjonen av næringsstoffene forsinkes og dermed går langsommere over i blodet. Dette fører til en forsinket blodsukkerøking. Dette fører videre til lavere utskillelse av insulin etter måltidet. På grunn av kosfiberets lave glykemiske indeks får man en svakere stigning av blodsukker etter et måltid, enn man vil få ved raskt fordøyelige karbohydrater.

En av årsakene til å utvikle diabetes type 2 er overvekt/fedme og/eller insulinresistens. Mat som fører til rask blodsukkerstigning øker insulinutskillelsen i blodet. Dersom glukoselagrene i kroppen er fulle, vil overskuddet av glukose i blod lagres som fett. På sikt vil dette kunne utvikle overvekt og/eller fedme. Fettlagring er derimot en prosess som tar noe lengre tid og hindrer den økte insulinutskillelsen å ta opp glukose fra blod. Bukspyttkjertelen fortsetter derfor å produsere mer insulin. Når blodglukosen når normale verdier vil det derfor fortsatt være forhøyede verdier av insulin i blod, noe som medfører at blodsukkeret blir for lavt. Vi vil da oppleve at vi blir sultne og må spise mer. Dette fører til at vi spiser mer enn vi i utgangspunktet har bruk for og kan ytterligere utvikle overvekt og/eller fedme.

Med en altfor høy utskillelse av insulin vil dette på sikt kunne føre til at insulinet ikke virker slik det skal på målcellene. Man har da utviklet insulinresistens og har tatt første steget til å utvikle diabetes type 2.

Kilder: Efsa, Helsedirektoratet 2011, Slavin 2001, Symons & Brennan 2004, nhi.no, diabetes.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>